Brettforbundet fortsetter å vokse!
Foreløpige tall fra norsk idrett viser til økte medlemskap og aktivitetstall, hvor antallet medlemskap i de ordinære idrettslagene nå er på 1 827 488, en oppgang på 2,5 % fra 2021. Aktivitetstallene viser videre en positiv vekst med en økning på 3,3 % og til sammen 1 575 270 aktive medlemmer. At Brettforbundet i år som i fjor fortsetter å ta del i denne veksten synes vi derfor er helt rått.
I fjor utmerket Brettforbundet seg som et av særforbundene med høyest prosentvis vekst i aktivitetstallene, hvor forbundet i løpet av pandemiårene 2020 og 2021 opplevde en økning på hele 43 %. Aktivitetstallene for 2021 nådde 4727, mens antall medlemskap steg til 4793. I tillegg økte antall klubber med 20 % siden 2019.
Denne veksten bare fortsetter, hvor Brettforbundet nå er blant de tre særforbundene med størst prosentvis vekst det siste året, med en økning på over 25 % fra i fjor. Denne økningen har resultert i det høyeste antallet aktive medlemmer noensinne, med over 6000 aktive medlemskap. Det er helt rått! Videre har både skateboard og surfing opplevd betydelige prosentvise endringer det siste året, med henholdsvis 36 % og 70 %. Brettforbundet er derfor nå oppe i nesten 3000 skatere og 800 surfere. De siste årene har det videre vært en nedgang i antall aktive snowboardere, men denne trenden ser også ut til å ha snudd. Brettforbundet er derfor nå oppe i rundt 2300 snowboardere.
Siden 2018, da Snowboardforbundet ble til Brettforbundet, et felles forbund for de tre opprinnelige brettsportene snowboard, skateboard og bølgesurf, har medlemstallene og aktiviteten i forbundet med andre ord økt ekstremt raskt. Eksempelvis opplevde skateboard en økning på hele 140 % i 2020.
NRK: Skating tar av under pandemien.
Vi er svært glade for at veksten fortsetter, og vil i tiden fremover fortsette arbeidet med å legge til rette for at alle som ønsker det, skal få muligheten til å oppleve gleden ved brettsport. Samtidig er vi klar over at selv om snowboard, skateboard og surfing har enorm internasjonal popularitet, er de fortsatt relativt unge idretter i Norge, spesielt i organisert form. Det blir derfor svært spennende å følge med på utviklingen i årene som kommer.
Medlem og aktivt medlem
I norsk idrett opereres det med to typer medlemskap - medlemmer og aktive medlemmer. I samordnet rapportering skal klubbene registrere begge. NIF definerer aktive medlemmer som alle betalende medlemmer som deltar regelmessig i idrettslagets ordinære treningsaktivitet, eller representerer idrettslaget i konkurranser. Medlemmer som kun deltar i enkeltstående arrangementer, tidsavgrensede opplæringstiltak eller sommerskoler/ferietiltak regnes ikke som aktive medlemmer.
Betalende medlemmer med verv og ansvar for administrative oppgaver, drift og vedlikehold av anlegg mm. regnes også som «aktive medlemmer». Det samme gjør medlemmer som er trenere, lagledere eller har andre regelmessige oppgaver som bidrar til gjennomføringen av trening, konkurranser eller annen ordinær aktivitet i idrettslaget.
Medlemmer som kun deltar på enkeltstående dugnader eller transporterer familiemedlemmer til og fra trening eller konkurranser, anses ikke som «aktive medlemmer».
Hvorfor er medlemstallene viktige?
Medlemsregistreringen, eller samordnet rapportering som det også kalles, danner selve grunnlaget for det meste av offentlige tildelinger til idretten, samt at det er de som ligger til grunn for prioriteringer når det kommer til fordeling av blant annet nye anlegg, treningstid og politisk innflytelse. Eksempelvis fordeles lokale aktivitetsmidler (LAM) direkte til klubbene ut fra antall medlemmer, herunder primært de aktive medlemmene da det er disse som danner grunnlaget for det meste av den offentlige støtten. Det er derfor viktig at klubbene registrerer antall medlemmer.
.png)
