Grener

Slopestyle (SS)

Coursen i en av Dew Tour konkurransene. Foto Snowboardforbundet

Coursen i en av Dew Tour konkurransene. Foto Snowboardforbundet

Slopestyle foregår i en snowboardpark som består av elementer som ulike hopp og rails (rekkverk). Det er gjerne flere valgmuligheter nedover løypa med ulik vanskelighetsgrad og størrelse. Snowboarderen utfører tricks på de forskjellige hoppene og railsene nedover løypa (”et run”), og dømmes av dommere på bakgrunn av vanskelighetsgrad, sammensetning og hvordan en utfører tricksene.

Torstein Horgmo i action. Foto Snowboardforbundet

Halfpipe (HP)

Linn er stoka over pipen. Foto: Snowboardforbundet

Linn er stoka over pipen. Foto: Snowboardforbundet

Halfpipe er en "halvt rør", en takrenneformet dal som ligger i fall med bakken. Hellingen i bakken er på 15-20 grader og halfpipen er ca 18 meter bred. Lengden varierer, men ca. 120 meter er det vanlige. Veggene er opp til syv meter høye (superpipe) med en jevn bueradius hvor toppkanten er nesten loddrett. Pipen bygges med en spesiell pipe-maskin som settes fortill på en prepareringsmaskin. Snowboarderen kjører skrått fra side til side nedover halfpipen. Farten sender løperen opp buen og over kanten hvor det utføres akrobatiske og luftige svev. Rundt fem meter høye airs er ikke uvanlig i internasjonale konkurranser når halfpipen er bra. Utøveren rekker å fly 6-8 ganger over kanten underveis i runet. Brettene er forholdsvis like i begge ender, og løperen kjører begge veier på brettet. I enden av halfpipen sitter 5 dommere som gir poeng for forskjellige deler av øvelsene. Høyde, vanskelighetsgrad, variasjon og stødige landinger avgjør i hovedtrekk poengsummen løperen oppnår.

Roger Kleivdal. Foto: Snowboardforbundet

Big Air (BA)

Fra Air & Style i Beijing

Fra Air & Style i Beijing

Er et stort hopp med et bratt unnarenn. En big jump er større i dimensjonene enn et vanlig hopp, og er beregnet for luftige svev med bratte landinger. Er en egen konkurranse gren. Vanlig som city konkurransen hvor publikum kommer nært og hvor det er fart på konkurransen. Ofte spiller det et band i pausene eller under konkurransen

Foto: Snowboardforbundet


Quarterpipe (QP)

TAC finale. Foto: Sveinung Svendsen

TAC finale. Foto: Sveinung Svendsen

En quarterpipe (”kvart rør”) er en buet vegg som ligger på tvers av fartsretningen. Kjøreren tar fart i et unnarenne og kjører opp veggen. Den øverste delen av veggen er nesten vertikal (omlag 80 grader). Kjøreren tar av og lander i samme vegg. I svevet utfører kjørerne ulike tricks med forskjellig vanskelighetsgrad. I denne konstruksjonen går man vanligvis høyere enn i en halfpipe, verdensrekorden på 9,8 meter tilhører Terje Håkosen og ble satt under The Oakley Arctic Challenge i 2007. I konkurranser dømmes kjørerne etter både vanskelighetsgrad, høyde og utførelse av trickset. Det er ofte egen premiering for høyeste air og verden venter fortsatt på den som bryter 10-metersgrensen.

TAC finale. Foto: Sveinung Svendsen

Snowboardcross (SBX)

Stian Sivertzen i X-games -11. Foto: Snowboardforbundet

Stian Sivertzen i X-games -11. Foto: Snowboardforbundet

Snowboardcross er foreløpig definert som en blanding av freestyle og carving grenene. Grenen omtales som motorcross på snowboard. Løypen har elementer som hopp og doserte svinger. Den som er mest dristig, men samtidig behersker det varierte terrenget og kommer først i mål, vinner. I kvalifiseringen kjøres først to kvalifiseringsrunder, der løperne kjører én og én på tid. Beste tid gjelder. De 48 beste herrene og 34 beste jentene går videre. Her begynner den mere utfordrende og spektakulære delen av konkurransen. Løperne starter i puljer av seks kjørere og kjemper om de tre første plassene i hver pulje. De tre seirende løperne går videre til neste heat etter utslagnings- prinsippet. Alle kan havne blant de tre siste i ett heat, men likevel komme videre ved å komme blant de tre beste i et såkalt taperheat. Konkurranseformen åpner for et svært intenst løp. Alle deltagere må ha hjelm og de fleste kjører rygg-, knær og albuebeskyttere. Snowboardcross er fremdeles i utviklingsfasen, og er i ferd med å få like mange deltakere som halfpipe. Til OL i Torino 2006 håper vi at Snowboardcross blir en olympisk gren.

Joachim Havikhagen.  Foto: Snowboardforbundet

Carving

Hilde Kathrine Engeli

Hilde Kathrine Engeli

Selve utførelsen er svært lik alpint på ski, selv om det forekommer små hopp hvor løperen må dempe hoppet for raskest å komme ned på skjæret. Portene i carving- disiplinene er lave trekantede flagg, hvor man kjører rundt på den laveste siden. Brettene er forholdsvis smale, lange og stive, slik at de er stødige i høy hastighet, og raske fra kant til kant. Dagens alpinski er "etterligninger" av moderne carvingbrett, med mye innsving. Brettene er laget for å kunne kjøre skjærende svinger på alle slags underlag.

Carving er delt opp i to grener, storslalåm (GS) og duell (PSL). Løperne kjører alene i storslalåm eller to i duell. Storslalåm vinnes på tid, duell etter ”førstemann i mål” prinsippet. Storslalåm kjøres i to omganger med sammenlagt tid. Duell er parallellslalåm etter en kvalifiseringsrunde der man kjører en mot en, hvor vinneren går videre.