Historie

Intro

Snowboard er faktisk ikke et nytt fenomen slik mange tror, men har sakte utviklet seg fra surfebrett og skateboards. Allerede i 1963 lagde Tom Sims det første snowboardet, og etter det har det bare gått en vei. Imponer historielæreren med denne oversikten over snowboardets og forbundets historie.

Røtter: En brettsport, ikke en skisport

Snowboard har sterke bånd til skateboard og surfing som begge har tradisjoner langt tilbake til USA. De første brettene hadde ikke bindinger. Styrefinner på undersiden og en styresnor festet til tuppen skulle gjøre brettene lettere å manøvrere. Mange berømte skateboardere begynte med snowboarding. Det finnes bilder av Steve Caballero på snowboard fra 1982 og Bert Lamar konkurrerte på høyt nivå etter at han trappet ned skatingen. De fleste snowboardere i verdenseliten driver med skateboard eller surfing også i dag.

Kjører: Joacim Nyhaugen Foto: Øystein Kvanneid

Kjører: Joacim Nyhaugen Foto: Øystein Kvanneid

Snurferen

Lanseringen av Snurferen i 1966 markerer begynnelsen på snowboardhistorien. Snurferen var inspirert av bølgesurfing og hadde en meget enkel konstruksjon. Den solgte i over hundre tusen eksemplarer og ble først mot slutten av 1970-tallet utkonkurrert av nyere snowboardmodeller.

Sims

Tom Sims laget sitt første snowboard i sløydtimen så tidlig som i 1963. Sims var en aktiv surfer og skater utover 1970-tallet, og dannet Sims skateboards. Mot slutten av 1970-tallet startet han også kommersiell produksjon av snowboard. Sims var først ute med eget snowboard for jenter.

Winterstick

Dimitrije Milovichs winterstick ble produsert fra 1975 og hadde en karakteristisk form. Alt i 1970 eksperimenterte han med stålkanter på brettene. Ideen med stålkantene ble gjenopptatt av Burton og Sims i 1985 og var et viktig fremskritt i snowboardets utvikling. Winterstick kom i 1979 med modellen swallowtail, som hadde kraftig innsving på midten. I løssnø ble dette brettet og den senere modellen roundtail betraktet som sin tids beste snowboard.

Burton

Jake Burton Carpenter skaffet seg tidlig en snurfer og ble oppmerksom på sportens muligheter. Han lanserte sitt eget brett i 1979. Det var laget av lønnefiner, og lignet snurferen. Burtons brett hadde bindinger og styrefinner bak, slik at manøvreringen ble vesentlig lettere. Burton snowboards er i dag en av de største produsentene av snowboardutstyr.

Introduksjon av stålkanter i 1985 førte til at det ble mye lettere å styre på hard snø. I 1987 kom det første freestylebrettet med twin-tip (opphøyet tupp foran og bak) som gjorde det mulig å kjøre begge veier.

Snowboard som kultur

Det er ikke bare kjøreteknikken på snowboard som har til felles med surfing og skateboarding. Det har alltid vært en spesiell livsstil og filosofi knyttet til sportene. Det har alltid vært "et underground" – preg på miljøet. Eksklusivitet, individualisme og fellesskap har betydd mye. "Konkurranseånden" har alltid vært tonet ned, mens gleden ved å drive med snowboard har vært sett på som det viktigste. Musikk, design og klær er også viktige uttrykk i snowboard.

Norges bretthistorie

Snowboard kom til Norge på slutten av 70-tallet. Snurferen ble lansert i Norge i 1977/78. I en subkultur av bl.a. skatere og surfere ble det eksperimentert med snøsurfing på hjemmelagde brett i frikjøringsområder rundt om i landet. Så langt NSBF har kjennskap til startet snowboarding i Norge hovedsaklig i Molde og Oslo. Mest sannsynlig var det aktiviteter andre steder i tillegg, men omfanget var størst på disse to stedene. Inspirert av den tidligere “snurfer” og plastbrettet "Skiboard" ble det bygget brett med bla. vannskibindinger slik at det ble mulig å ha kontroll. I Molde var det Tor Bækkelund, tidligere president i NSBF, som stod for produksjonen av epoxy-brettene. Fra 1982 laget de 35 "Great White snowboards" i Molde. De var inspirert av surfing-kulturen som eksisterte der. I Oslo var det Anders Wittusen "Mad Rabbit" og "Utopia" som dominerte. Anders var del av skateboard miljøet og produserte ca. 200 brett i en varmepresse i sin egen stue. Disse brettene hadde swollowtail som winterstick, og hadde bl.a. avknekte hylleknekter som “finner” for styring. Etter hvert også plastplater utskåret etter samme prinsipp som moderne freestylebindinger med tå og ankel-bøyle og helkappe. Anders la også stor vekt på design av sine snowboard og skateboard. Både Anders Wittusen og Tor Bækkelund forsøkte å få i gang samarbeid med norske skiprodusenter, men uten hell... Frem til midten av 80 tallet var snowboard forbudt i alpine anlegg i Norge. Etter hvert skjønte anleggene at det var penger å tjene på snowboard og de fleste anlegg har i dag enge områder tilrettelagt for snowboard.