Hva nå, internasjonal snowboarding?

Søndag markerer starten på en skikkelig viktig, og noe vanskelig, uke for internasjonal snowboarding.

Mange er grunnleggende enige om at økt fragmentering, arrangementskonflikter og maktkamp ikke lenger kan stå i veien for en sunn utvikling av sporten til det beste for kjørerne. Først samles forbund, enkelte arrangører, dommere og ressurspersoner til felles årsmøte i World Snowboard Federation (WSF) og World Snowboard Tour/Ticket to Ride (TTR) i Verona, Italia. Deretter reiser et flertall av de samme representantene til Det internasjonale skiforbundet (FIS) sitt vårmøte i Portoroz, Slovenia.

I Verona vil etter alt å dømme WSF og TTR slå seg sammen til en organisasjon. Det er bra, og på høy tid. Hva en skal jobbe med fremover, og hvilke verdier de to organisasjonene reellt sett forvalter, er mer usikkert. WSF på sin side bringer bla. med seg et nettverk av 46 medlemsnasjoner, 130 + lokale arrangementer arrangert av samme nasjonene, 12 World Rookie Tour-stopp, en egen juniorranking, en Banked Slalom-tour under utvikling med foreløpig 17 arrangementer, en dommerkomite og en utdanningskomite.  TTR på sin side eier World Snowboard Points List, en ranking som samler et flertall av verdens snowboardarrangementer (alt fra Norgescupen til US Open). Sammen eier WSF og TTR også selskapet World Championships of Snowboarding, som forvalter rettighetene til TTR/WSF sitt snowboard-VM.

På den andre siden av Adriaterhavet, i badebyen Portoroz, møtes alle komiteene til FIS, så som langrenn, alpint, og nyvinningen «Park and Pipe», som samler freeski og snowboard. NOR Freeski (/Norges Skiforbund), med Christopher Frankum i spissen, har arbeidet for en slik organisering, hvor ikke lenger kulekjøring og «aerials» samarbeider tett med snowboard og freeski i en og samme komite. Nylig ansatt «Race director» for «Park and Pipe» er Roberto Moresi. Han har tillit hos kjørere og trenere. FIS har også inngått et samarbeid med Air and Style, hvor arrangementene på sikt vil bli en del av FIS sin internasjonale ranking, og grunnleggeren, Andrew Hourmont, er engasjert av FIS som «Marketing and Operations Consultant». På møtet i Portoroz vil deltagerne behandle saker som angår alt fra koordineering av den internasjonale arrangementskalenderen til kriterier for konstruksjon av hopp og landing.

I Norge er vi i den heldige situasjonen at vi har vårt eget selvstendige snowboardforbund, direkte underlagt det nasjonale idrettsforbundet. Vi er medlem av, og en av initiativtagerne, til WSF. I vår kontakt med FIS, som har ansvaret for OL-kvalifiseringen, er vi prisgitt et godt samarbeid med NOR Freeski (/Norges Skiforbund).

For oss i Snowboardforbundet er dette noen viktige spørsmål vi søker svar på akkurat nå:

• I en situasjonen hvor FIS sin posisjon og innflytelse er betydelig sterkere, hvor og hvordan kan vi engasjere oss for å påvirke i den retningen vi mener er best?
• Hvordan skal vi forholde oss til at FIS kanskje ønsker å arrangere kombinerte freeski-og snowboardkonkurranser her til lands?
• Hva gagner rekrutteringen til sporten på grasrota?  
• På hvilken måter påvirker Air and Style (og dermed Shaun White) sin nye relasjon til FIS den internasjonale situasjonen?
• På tross av at en på 90-tallet hadde et velfungerende internasjonalt snowboardforbund, og en verdenscup med flotte arrangementer, valgte IOC å gi OL-kvalifiseringen til FIS. Hvor opptatt skal vi være av den vanskelige historien i dag, og hva kan vi lære av den?
• Både TTR/WSF og FIS arrangerer hver sine VM. TTR/WSF sitt VM i 2012, arrangert i et samarbeid mellom The Arctic Challenge, Oslo Vinterpark og Snowboardforbundet, var en stor sportslig suksess. Fjorårets TTR/WSF-VM i Kina gikk ikke like bra (for å si det slik). På tross av en positiv utvikling i vinter, kan en si det samme om FIS sine VM så langt. I en situasjon hvor verken WSF/TTR eller FIS leverer gode nok VM, hva skal vi da gjøre for å lage et mesterskap som er dagens skyhøye sportslige nivå verdig?
• Hva er til det beste for kjørerne, sånn generelt?
• Hvordan ivareta snowboardindustrien og de selvstendige arrangørene på en best mulig måte?
• Skal Norge påta seg et lederverv i et sammenslått TTR/WSF?
• Vi velger å være åpne om mangelen på gode svar, i håp om å få verdifulle innspill.  

Når vi reiser både til Verona og Portoroz, er det med et åpent sinn og et ønske om å bidra til det beste for kjørerne og sporten.

Vil du kommentere på saken eller lese hva andre har å si? Sjekk facebook posten her

‍