Nyheter



Kjersti har suksess på flere arenaer

Kjersti har suksess på flere arenaer

Ville utfordre seg selv med en ny disiplin

Skrevet av Dina Treland, 04. Mar, 2016

Kjersti Buaas (34) fra Trondheim er et hett navn om dagen etter at hun endte opp som beste norske snowboarder med en imponerende bronsemedalje i bigairkonkurransen på Tøyen under X Games. Etter 17 år på landslaget der Kjersti først konkurrerte i halfpipe, og deretter i slopestyle og bigair har hun nå som første landslagskjører tatt steget til også å delta i frikjøringskonkurranser. Etter sesongens to første stopp i Swatch Freeride World Tour kan hun nå vise til en 4. og en 7. plass. Dette er veldig imponerende resultat i frikjøringsdebuten hennes. Nå er hun klar for tredje stopp i touren, som går av stabelen i Fieberbrunn i Østerrike 6 -13 mars. Vi har snakket med Kjersti om hennes overgang fra freestyle til frikjøringskonkurranser.

 

Kjersti, kan du fortelle litt om hvorfor du bestemte deg for også å kjøre frikjøringskonkurranser?

-Jeg hadde lyst til å utfordre meg selv med en ny disiplin. Frikjøringskonkurranser virka veldig attraktive for meg på grunn av den ville naturen. Jeg hadde ikke så mye planer da jeg søkte om wildcard, og heller ikke så store forhåpninger om å få et ja, men fikk wildcard og da var det jo bare å hoppe på og ta utfordringa. Jeg vil utvikle kjøringa mi i flere retninger enn å bare kjøre park, og utfordre meg selv til å bli bedre på flere områder.  

 

Hvordan foregår egentlig kvalifisering til Freeride World Tour?

-Det vanlige er å kjøre en kvalliktour, men jeg skrev rett og slett en email og spurte om å få være med. Jeg sa jeg trodde jeg hadde mye å gi til frikjøringsmiljøet, og at jeg selv kunne lære mye av det. Jeg var interessert i å prøve meg for å se om det var noe jeg ville fortsette med. De gir bort noen wildcard til folk som har et etablert  navn i freestyle, og også for å få med litt flere nasjoner i touren. Jeg måtte da ta et valg, og bestemte meg for å mixe de to turene.

 

Hvordan har det egentlig gått i freeridedebuten din?

-Jeg kom på fjerde i debuten i Andorra og det var jeg egentlig veldig fornøyd med. I Chamonix gikk det ikke like bra resultatmessig med 10 poeng og siste plass - men jeg var fornøyd med at jeg utfordret meg selv og prøvde på et vanskeligere run! Jeg l ærer hver gang, første gang kjørte jeg forbi det meste av ting som jeg kunne brukt som elementer, så jeg skulle gjerne hatt et run til. Jeg så etterpå at de andre hoppet på bittesmå stener og sånn, men disse hadde jeg ikke sett selv. Sist konkurranse hoppet jeg ned en ganske stor sten som ingen av de andre jentene prøvde seg på, men da ramla jeg. Jeg gikk da fra å kjøre veldig konservativt til å kjøre veldig utfordrende.

 

Hvordan forbereder du deg før freeridekonkurranser?

Det er masse visualisering. På forhånd får vi vite at det kanskje blir den og den facen, men dette er aldri helt sikkert. Jeg finner da video fra den facen som jeg studerer nøye og ser etter mulige runs. Man håper jo at det blir den facen man har studert, men først når det er en dag eller to igjen til konkurransen tar de siste avgjørelse for hvor vi skal kjøre. Vi har inspeksjon fra den andre siden av facen med kikkert og kamera for kunne forberede oss på hvordan vi vil kjøre. Her tar jeg meg god tid. Det vanskeligste er å se størrelseselementene på lang avstand. Vi har ofte kjørermøte der dommerne skal sitte, og da får vi se det de kan se når de dømmer. De forteller hvilket område som skal kjøres, og avgrenser hvor vi kan kjøre. Jeg prøver også i forkant å imitere det jeg tror jeg skal gjøre i runnet, som å hoppe ut klipper. Det går ikke an å være like forberedt her som i pipe eller slopestyle, og når konkurransedagen kommer må jeg være åpen for at snøen plutselig er helt annerledes enn forventet, eller at steiner og liknende er an annen størrelse enn først antatt. Det er veldig mye mentale forberedelser i frikjøringskonkurranser, så etter konkurransene blir jeg helt utslitt.


(Saken fortsetter under bildet)


Freekjøringskonkurranser krever grundige forberedelser og inspeksjoner av "facen". Foto: Chanelle Sladics

 

Det er mest fokus på freestylekonkurranser i media, og de fleste av oss vet lite om hvordan hele freeridetouren egentlig foregår. Kan du fortelle litt om format og dømming?

- Vi er åtte jenter på snowboard som kjører Freeride World Tour. De første tre stoppene er alle åtte med på, så får topp fem være med på stoppet i Alaska, og etter det får de fire beste kjøre finalen i Verbier. For å finne topp fem etter dette stoppet er det de to beste resultatene som teller, så stryker de et resultat. Jeg har ett godt resultat foreløpig, men falt under andre stoppet, så håper på å gjøre det bra nå. De har et vindu på en uke der konkurransen kan bli holdt hvilken som helst dag i tilfelle dårlig vær. I Chamonix hadde de den faktisk dagen før den skulle være fordi det var meldt dårlig vær. Dagen før konkurransen trekkes startrekkefølgen på kjørerne. Jeg har vært nummer to begge gangene så langt, men siden jeg er helt ny vet jeg ikke helt hva som er best. Jeg tror jeg håper på litt senere startnummer neste gang så jeg kan ta det litt mer med ro og kanskje se litt på hvordan de andre kjører. Det er et run, og ingen trening. Vi går opp ved siden av der vi skal kjøre, og det er mye utstyr vi må ha med; ABS-sekk, spade, søkestang, skredsøker og ryggbeskytter, så det er ganske tungt. Og siden det er så bratt må vi gå med en slags klatresele. Det er vanskelig å time turen opp før start, siden man ikke vil bli for sliten, og vil ta det litt med ro på toppen før start uten å måtte vente for lenge. Det er veldig annerledes enn å bare slenge fra seg sekken og hoppe på stolheisen. Det er fem dommere som dømmer etter kriteriene teknikk, flyt, linjevalg, ”air and style” og kontroll. Det er bra med en god overall score, men hvis du velger en teknisk vanskelig linje, men uten de største hoppene får du fremdeles en bra score.

 

Er det like mye highfives og god stemning på freeridekonkurransene?

-Ja, det er veldig godt miljø. Jeg tror man blir mer ydmyk her siden konkurransen kjøres uten at vi får fysisk trening der konkurransen foregår. Da vet man ikke helt hva man skal forvente. Vi blir ydmyke for fjellsidene og vi passer godt på hverandre. Ting kan jo skje i fjellene, så det blir et tett miljø. Alle har tatt godt i mot meg, og jeg får hjelp og tips hele tiden. Det er veldig laidback her, akkurat som jeg så for meg.

 

Hvordan tror du at din freestylebakgrunn påvirker deg som freeridekjører? Kan du ta med deg noen fordeler derfra?

Ja. helt klart. Når jeg lærer meg å velge gode linjer kan jeg ha store fordeler med at jeg er vant med å hoppe. Jeg kan kanskje kjøre større klipper og få inn noen grabs eller kanskje til og med triks. Nå fokuserer jeg mest på å få til en bra linje som er smooth. Men blir ganske satt ut når man står på toppen og ikke ser noe av den linja man skal kjøre. Det er mye vanskeligere enn jeg trodde, og nervepirrende på en helt annen måte enn freestyle.

 

Hva med andre veien da, kan du ta med deg noe fra frikjøringen til slopestylen?

-Dess mer man kjører jo bedre blir man jo, alt er alltid overførbart. Det var jo en utfordring å komme rett på stillashopp etter frikjøringskonkurransene, etter ikke å ha hoppet noen siden desember. Jeg har kanskje fått et mer laidback forhold til konkurransene fra frikjøringsmiljøet. Jeg ser ting litt annerledes etter å ha kommet fra den store kontrasten. Jeg setter pris på å få være med på begge turene, det var det jeg ville.

 

Hva slags tidligere erfaringer har du fra frikjøring?

-Jeg har ikke så mye erfaring, jeg har ikke kjørt ordentlige lines og sånn før, mest bare shoots med backcountrykickers som er mer freestyleinspirert. Jeg ser ting litt annerledes nå, på samme måte som railkjørere ser på alle rekkverk som rails de kan kjøre.

 

Har du mye erfaring og kunnskap om skred og andre farer i fjellet da?

-Jeg har tatt skredkurs level 1 og et kurs i førstehjelp i villmarka som er veldig nyttig. I freeridetouren har de også et obligatorisk kurs der man lærer om skred og også mye om hvordan man skal reagere i situasjoner som kan oppstå. Det er veldig bra sikkerhet i konkurransene, og det har blant annet blitt obligatorisk å kjøre med ABS-sekk, som er en airbag som holder deg i overflaten dersom du blir tatt av skred. Det var faktisk en som ble tatt av skred i en av konkurransene, og måtte bruke airbagen. Det var skummelt, men han fløt bra på toppen. Det er en sikkerhet for oss. De bomber jo også fjellsidene for å minimere risikoen. Men man vet jo aldri, så vi må være klare for alt.

 

Men du har jo langt fra sluttet å kjøre freestylekonkurranser, det så vi jo senest i X Games! Hvilke freestylekonkurranser har du prioritert i år, og hvordan har det gått?

-Jeg har kjørt Dew Tour, Ali Invitational og X Games. Det var utrolig gøy å være med i X Games i Oslo. Kontrasten fra store fjellsider i Chamonix til stillashopp på Tøyen er massiv! Det å vinne bronse på hjemmebane med familien som heiagjeng på første rekke var stort, kanskje ett av høydepunktene i karrieren. Jeg ramla i Dew Tour og samme i Ali Invitational, og der slo jeg meg ganske hardt også. Jeg har faktisk ikke fått kjørt så mye i år, siden det har vært lite snø og dårlige forhold i år. Kjørte mye park i november og desember, men etter det ble det bare mindre og mindre snø. Man må jo bare godta det, men jeg satser på at det tar seg opp fremover.

 

Også har du arrangert camp?

- Ja, Vi hadde en camp i Vassfjellet som var veldig bra. Når man kan se at det er rørte deltakere som drar hjem etterpå med nye perspektiver på livet føler man at noe riktig er blitt gjort. Jeg brenner for å dele det jeg har lært som profesjonell idrettsutøver og snowboardkjører. Vi hadde mest fokus på å skape ro der man virkelig er i nuet. Deltakerne tok med det de lærte inne ut i bakken, og brukte meditasjon, yoga og pusteøvelser for å være i nuet. Dette er verktøy for å bli det beste du kan være, men det er viktig å ikke sammenlikne seg selv med andre. Når man er veldig tilstede presterer vi bedre, og det første runnet vi tok i bakken kjørte alle alene og fokuserte på å bruke hele sanseapparatet. Nesa til å lukte, øynene til å se, ikke bare se, men virkelig få med seg alt. Dette kan brukes overalt, for eksempel da før jeg droppet inn til hoppet under X Games, men også i arbeidslivet. Vi hadde også mye fokus på kosthold, med foredrag og sunne samarbeidspartnere. I tillegg hadde vi en slags ”digital detox”, der vi oppfordret til å legge vekk mobiltelefonen.

 

(Saken fortsetter under bildet)

Kjersti fokuserer på å være tilstede og virkelig få med seg alt før hun dropper inn under X Games. Foto: Glenn Pettersen/Process Films

 

Hva er planene videre i sesongen?

-Nå står tredje stoppet i Fieberbrunn for tur, og så er det Nine Queens i Serfaus etter det. Dersom jeg kvalifiserer meg til stoppet i Alaska må jeg dra fra Nine Queens før det er ferdig der.

 

Har du et mål for freeridetouren?

Det er å komme til Alaska. Jeg vet at jeg kan få det til, jeg må ha bare ha bra fokus og gjøre det jeg har lært så langt.

 

Satser du på å kombinere freestyle og freeridekonkurranser neste sesong også, eller vil du gå mer i den ene retningen?

-Jeg er litt usikker på det, i første omgang skal jeg gjøre meg ferdig med denne sesongen, så tar jeg evalueringa etter det. Hvis jeg kvalifiserer meg til Alaska er jeg også kvalifisert til neste års tour. Jeg synes det hele er veldig artig, og vil gjerne ha flere sjanser, så jeg håper jo på å kvalifisere meg og kunne prøve meg neste år også. Jeg vet jeg trenger litt tid på å lære, men når jeg først lærer ting går det også ganske bra!

 

Konkurransen i Fieberbrunn kjøres mellom 6. og 13. mars, hvilken dag det blir avgjøres av vær og snøforhold. Foreløpig kan det se ut til å bli mandag 7. mars, men følg med på nettsidene til Swatch Freeride World Tour for oppdateringer. Du kan følge Kjersti og de andre kjørerne via livestreamen som sendes på youtube og dailymotion.